top of page

GALDHØPIGGEN

Turbeskrivelse fra ut.no

Den korteste ruta til Galdhøpiggen fra Spiterstulen følger T-merket sti og de fleste kan gjennomføre denne turen på egenhånd. Men, mange setter pris på tryggheten og opplevelsen man får ved å gå med en kjentmann, så ta gjerne kontakt med oss om dere ønsker å leie en fører til denne turen. Dette er ruta Steinar Sulheim, Ingebrigt N. Flotten og Lars Arnesen brukte ved førstebestigningen i 1850 og er en flott tur. Fra Spiterstulen krysser du broen over elva Visa, og holder høyre gjennom teltområdet. Stigningen begynner umiddelbart, men trøst deg meg at turen er brattest i starten. I 2011 etablerte sherpaer en ny sti, og på grunn av erosjon og slitasje på sårbar vegetasjon ønsker vi at alle benytter denne stien (T-merket). Følg vardene videre oppover, etterhvert vil det slake mer ut og omtrent samtidig som Spiterstulen forsvinner ut av syne får du øye på Svellnose, den første toppen. Du kan både runde rundt på nordsiden eller gå over toppen på Svellnose. Ved snøfattige sommere kan snøen på nordsiden være hard, vær forsiktig så du ikke sklir her. Etter Svellnose tar du deg over Keilhaustopp, herfra er det omtrent en halvtime til toppen av Galdhøpiggen. Ved god sikt ser man toppen herfra, men følg uansett vardene som går til venstre (sør) for Piggbrean. Her er det større sprekker, og fare for ulykker. Holder man seg til den merkede stien er man dog helt trygg. Toppunktet er rett bak hytta. Returen går samme vei, vær opperksom så du ikke følger stien ned mot Juvasshytta. Følg vardene / t-merker så unngår piggbreen på vei ned også. Er det godt med snø kan du ake noen av høydemeterne, men dette må kun gjøres på oversiktlige steder og på trygge snøforhold. Det har vært mange ulykker med aking, så vær obs på oppstikkende steiner farten slik at du klarer å stoppe før snøfeltene slutter. Turen tar mellom 3 og 5 timer opp (ikke inkludert pauser) og ca halvparten av tiden ned igjen. Det er 1369 meters høydeforskjell. Start tidlig (8-9) slik at du har god tid og ikke må gå ned i mørket. Det er mulig å etterfylle vann i bekkene ned fra fjellet, men etter passert 1750 m.o.h er det få eller ingen bekker. Selv på sommeren kan det være vinterlige forhold på Galdhøpiggen, så ta med klær for all slags vær. Stien er stort sett godt merket, og lett å finne, men det er alltid lurt å ha med kart og kompass, samt følge med på dette. Det er vanskelig å navigere i dårlig sikt (tåke) så følg med på vær pass på at du ikke mister stien. Man er i utilgjenglig terreng, og hjelp kan være langt unna, samtidig er det ikke mobildekning hele tiden. Vær obs på dette når du legger i vei.

bottom of page